|
Trøster seg med
lille Duke Skrevet
av Lars Kristian Seierstad, RA
For få uker siden
mistet Jan Frydenberg sin tre år gamle lavinehund, Otello, i en tragisk ulykke på
fjellet. Nå bretter han opp ermene igjen, og går løs på den store jobben med å trene
opp en ny redningshund - sjarmtrollet Duke. "Redningshunder er
livet mitt" sier Rukjanmannen til RA.
Jan Frydenberg er blant
de aller mest aktive i redningshundmiljøet i Norge. Gjennom 20 år har han
selv trent opp tre lavinehunder og arbeidet som instruktør og dommer på kurs for andre
ekvipasjer. For to uker siden opplevde han sitt livs sjokk. Den tre år gamle
riesenschnauzeren Otello omkom i forbindelse med en treningstur på fjellet. - Sammen med en del
svenske gjester skulle vi inn på fjellet med en beltevogn, Siden vi var så mange,
plasserte vi last og hundebur bak på sleden, og plassete to hunder i dobbeltburet. Ofte
blir de fraktet inn på et lite scotersete, eller liknende, denne gangen skulle de få
sitte trygt og stabilt i hundeburet. Dette er en helt vanlig måte å frakte hundene på.
Vi har gjort det utallige ganger før. Også Forsvaret gjøre det på denne måten,
forteller Jan og fortsetter: Da beltevogna kom fram
og utlastingen begynte, reagerte de som lastet ut på at hunden min ikke var like ivrig
på å komme ut av buret - slik han alltid pleide. Men det viste seg at han var omkommet
av kullos-forgiftning. Årsaken skyldes nok en rekke uheldige omstendigheter. Blant annet
var det totalt vindstille under kjøreturen. Det ble forsøkt med munn-mot-snute metoden
og hjertemassasje i 20 minutter, mendet var ikke muligt å få liv i ham igjen, sier Jan. Den andre hunden i
buret, Tore Varnes' redningshund "Otto", kom seg til hektene igjen etter
en stund i friskluft.
Tungt tap Det gjør tydelig vondt
for Jan å snakke om tapet av Otello. Han legger ikke skjul på at det var et stort tap
for ham og familien. - Det var helt
ufattelig, da det skjedde. Vanskelig å komme over. En ting er å miste en hund som går
av for alder eller sykdom. Noe annet er å miste hunden under slike omstendigheter…
Det var ikke mer enn to uker til Otello skulle opp til den avsluttende A-prøven for
lavinehunder. Men vi har fått en enorm hjelp og støtte fra de andre i den lokale
redningshundgruppa, og fra Norske Redningshunder sentralt. Det setter vi umåtelig pris
på, sier Jan Frydenberg.
"Otello" Mangen tanker har meldt
seg etter den tragiske ulykken. -Det er rart med
det… Jeg har aldri vært overtroisk før. Men jeg hade faktisk også tidligere
en hund som het Otello. Også denne døde få uker før den skulle opp til A-prøven. En
ting er ihvertfall sikkert. Jeg kaller ingen flere hunder for Otello, smiler Jan.
Sjarmtroll Men til tross for den
triste episoden, gir han ikke opp. Jan var aldri i tvil om at han ville starte opp
treningen av en ny hund. I helga
reiste han til Sverige får å kjøpe en ny Riesenschnauzer. Nå skal det åtte uker gamle
sjarmtrollet overta arven etter Otello. Treningen starter med det samme. I går var leder
for treningsgruppa, Astrid Hauge, på besøk og overrakte trekant-merket med
"elev" til det svarte nøstet. - Dette er livet mitt.
Jeg har holdt på med redningshunder i 20 år. Duke blir den fjerde redningshunden jeg trener opp. Jeg har hund som
hobby. Og gjennom denne formen for
humanitært arbeid kan jeg hjelpe
folk i nød. Og området her er som skapt for denne aktiviteten, sier Jan.
Ruinhund Målet er å trene Duke
til lavine-hund og ruinhund. Og den lille valpen skulle ha alle forutsetninger for å nå
målet. Jan Frydenberg har selv håndplukket en valp med gode brukshundaner. - Faren til Duke er en
gammel politihund i Oslo. Moren er søstra til Otello, som jeg mistet. Jeg fikk tips om
flere valpekull som var tilgjengelige nå. Men da jeg fikk høre at kennelen i
Sverige, hvor jeg har kjøpt de siste hundene min, hadde valper, var jeg ikke i tvil
om hvor jeg ville kjøpe. De har solgt flere hunder til brukshundmiljøet i Norge. Jeg
bryr meg ikke så mye om hvordan de ser ut, det viktigste er hva de har i hodet, sier
hundeeksperten Jan Frydenberg.
Leken Mens vi prater, tumler
Duke rundt på gulvet - trygg og leken. Det meste må smakes på, også journalistens
fotobag. - Treningen av Duke
starter med en gang. Den aller første øvelsen er å trille en ball bortover gulvet. Så
løper Duke etter, og bringer den tilbake. Denne øvelsen ligger i hundens natur. Jobben
framover det neste året blir at jeg og Duke skal trene sammen som en ekvipasje. Det blir
miljøtrening - det å gjøre hunden vant til og glad i å være sammen med folk,
kjøre bil, venne den til snø og så videre. Samtidig vil vi trene på generell lydighet.
Dette må gjøres i fellesskap av hele familien, forteller Jan.
Hele døgnet Deretter blir det mer
spesifikk trening for å utdanne hunden til lavinehund og ruinhund. - Det å eie en
lavinehund er nærmest en 24-timer i døgnet beskjeftigelse. Men den aktive treninga er
stort sett hver eneste helg gjennom vinteren. Fra jul til mars er jeg vel ikke hjemme mer
enn toppen to helger. Resten av året trener vi vel to til tre kvelder i uka. - I kroner og øre
snakker man vel om at koster mellom 60.000 og 80.000 kroner å utdanne en lavinehund. Det
inkluderer reiseutgifter, hotellopphold og utstyr. Spesielt dette med utstyr er dyrt. Vi
oppholder oss i fjellet i all slags vær. Og da nytter det ikke å komme med nikkersen som
du fikk til konfirmasjonen. Man må ha skikkelig fjellutstyr. Og det koster penger, sier
entusiasten Jan Frydenberg. Allerede denne påska
har han planer om å ta Duke med en tur i fjellet. - Duke har stående
tilbud om å bli med på fjelltur i pulk bak Kebo, Geir Foseids redningshund. Det spørs
nok om vi ikke slår til på dette tilbudet, smiler Jan Frydenberg. Saxat ifrån Rukjan
Arbeiderblad 31. Mars 1999. |
|
|